Filmpolitisk oppdatering
Tunnelen fra Pål Øie ble produsert med tilskudd fra NFIs markedsordning. Justeringer av denne tilskuddsordningen er nå på høring i bransjen.
En rekke filmpolitiske saker er nå i bevegelse, som påvirker bransjens finansieringsgrunnlag såvel som innretningen av tilskuddsordninger.
Full stans for medfinansiering
Europaparlementet vedtok i 2018 et direktiv for audiovisuelle medietjenester som åpnet for å pålegge strømmetjenester en såkalt medfinansieringsplikt. Direktivet, som er innlemmet i EØS-avtalen, har siden blitt innført i de fleste europeiske land. Det har vært knyttet store forventninger, og etterhvert en betydelig utålmodighet, til innføringen av direktivet også i Norge.
Regjeringen la i september 2022 fram et høringsnotat for å sikre investeringer fra strømmetjenestene til norske filmer og serier.
-De raske endringene i folks medievaner og den økte globaliseringen av markedet legger press på norske produksjoner. Det er vanskelig for mange å få en stabil og forutsigbar finansiering. Vi mener derfor det er nødvendig med virkemidler som sikrer finansiering av norske filmer og serier, og foreslår en medfinansieringsplikt for strømmetjenester, uttalte daværende kulturminister Anette Trettebergstuen.
I en oppsiktsvekkende vending foreslår nå regjeringen å legge dette arbeidet på is. I proposisjonen til Stortinget henvises det til at en eventuell fremtidig innføring av medfinansieringsplikten må avvente prosesser i OECD.
Vestnorsk filmsenter stiller seg svært undrende til dette, all den tid andre europeiske land som de siste årene har innført en medfinansieringsplikt også er del av OECD.
Veikart for kreative næringer
Næringsdepartementet ber om innspill til et veikart for kreative næringer, som skal se på hvordan de kreative næringene kan bidra til eksportløftet og ambisjonene om 50% økt eksport fra fastlands-Norge.
Vestnorsk filmsenter mener det er et stort uforløst potensial for økt eksport til det internasjonale filmmarkedet, både av produksjonstjenester, postproduksjon og visuelt effektarbeid, og rettighetssalg. En forutsetning for økt eksport er imidlertid at norske selskaper har like vilkår som sine europeiske og internasjonale konkurrenter. Vestnorsk filmsenter vil derfor gi innspill om at en regelstyrt og konkurransedyktig insentivordning må bli første startskudd for Vestres veikart. Det blir urimelig å snakke om et eksportløft for en næring som har en urettferdig konkurransesituasjon.
Stortinget har ved en rekke anledninger anmodet regjeringen om å bedre insentivordningen, uten at nevneverdige grep har vært tatt. Kanskje er det nettopp Vestres næringspolitiske blikk insentivordningen behøver for å skape vei i vellingen.
Vestland fylkeskommune har allerede gitt sin tilslutning til at insentivordningen nå må utbedres. I et møte i fylkestinget den 19. mars ble det fattet følgende uttalelse:
“Vestland fylkeskommune meiner insentivordningen for film- og serieproduksjonar er særs viktig for å utvikle Vestland som filmdestinasjon. Insentivordninga har eit uforløyst potensiale, og Vestland fylkeskommune oppmodar staten til å styrke ordninga.”
Høring – markedsordningen for spillefilm
Norsk filminstitutt har sendt på høring et forslag om endringer i innretningen av tilskuddsordningen Produksjon av spillefilm etter markedsvurdering. Den såkalte markedsordningen skal stimulere til høy publikumsoppslutning for norsk film. Spillefilmer som søker seg til ordningen får vurdert sitt publikumspotensial av et panel bestående av representanter fra NFI og norsk filmbransje.
NFI foreslår en ny innretning av panelets arbeid, mindre justeringer i systemet for moderat kvotering av kvinneandel, og en innføring av forhøyet etterhåndstilskudd til prosjekter med minst 25% mangfoldsandel.
Høringen har svarfrist 24. juni.
Enighet om fordeling mellom regionene
De regionale filmsentrene har kommet til en enighet om ny fordelingsnøkkel av statlige midler, og vil om kort tid oversende dette til kulturdepartementet. Det er enighet om endringene, som først og fremst svarer ut økt grad av autonomi, samtidig som fordelingsnøkkelen er sterk forenklet og transparent med faste prosentsatser.
Endringene vil potensielt bli gjeldende fra 2025, og vil gjøre samarbeid mellom regionene betydelig enklere.
